|
Foto: Eystein Linnerud I VESTERLED Reisemålet for de norske vikingene da de dro i ”vesterled”, var øyene i Atlanterhavet, blant annet Færøyene. Det var også målet for 32 mennesker med tilknytning til Ringsakeroperaen da de la ut på ferd i slutten av juli i år. Forklaringen på at nettopp Færøyene var reisemålet, er at operasjef Durita Brattaberg er født og oppvokst her. Hun hadde invitert folk fra Ringsakeroperaens produksjonsapparat, venneforening, kor og orkester - med reisefølge om de ville - til å besøke hennes barndomsrike. Med Durita som turarrangør, guide og døråpner ble turen en uforglemmelig opplevelse for de som deltok.
”SAUEØYENE” Færøyene, som betyr ”fåreøyene”, er en selvstyrt del av det danske kongeriket og har sin egen lovgivende forsamling og eget flagg. Landet består av 18 øyer og er befolket av snaut 50 000 mennesker, hvorav nesten 20 000 bor i hovedstaden Tórshavn. Men det er langt flere sauer enn mennesker her, ca. 70 000, derav navnet. Kjøttproduksjon og ullindustri et en viktig del av næringsgrunnlaget, men i dag er fiske hovednæringen. Ikke så rart når en vet at landet har 1100 km kystlinje og havet aldri er mer enn 5 km unna. Turismen har også utviklet seg til å bli en av landets viktigste næringsveier. I 2007 ble Færøyene i en undersøkelse initiert av National Geographic kåret til verdens mest innbydende reisemål!
EKSOTISK OG HJEMLIG Den færøyske natur og kultur oppleves for en nordmann eksotisk, men på samme tid hjemmekjent. Fjell og hav er vi godt kjent med, men den intense grønnfargen, det åpne landskapet uten en busk, de spredte bostedene med hus i alle farger, de stupbratte skrentene med yrende fugleliv, de langhårede sauene i alle nyanser av hvitt, grått og brunt som beitet over alt, alt dette har vi knapt maken til her hjemme. Og når vi leser færøyske trykksaker, ser oppslag, gateskilt osv., gjenkjenner vi svært mange ord. Språket tilhører det vestnordiske språkområde og har sterke fellestrekk med islandsk og gammelnorsk. Men den særegne uttalen gjør at vi fort detter av lasset når folk snakker. Færøyingene selv derimot har ingen problemer med å forstå norsk. De lærer dansk på skolen, og når de snakker sitt dansk med færøysk aksent, lyder det nesten norsk!
PÅ HISTORISK GRUNN Den første utflukten gruppa fra Ringsakeroperaen foretok, gikk til fots over fjellet fra Tórshavn til Kirkjubøur. I middelalderen var dette Færøyenes geistlige og kulturelle sentrum. Her bodde biskopen fram til reformasjonen, og her ble kong Sverre, han som talte Roma midt i mot, født og oppfostret. En kirkeruin i gotisk stil fra 1300-tallet vitner om fordums storhet, og sognekirken som er i bruk i dag, er antakelig påbegynt enda tidligere. Men den største severdigheten på stedet er nok det gamle gårdstunet med ”roykstovan” fra 1100-tallet, ett av verdens eldste, bebodde trehus! Gruppa fikk også se flere andre gamle gårdsanlegg på turer rundt på øyene og fikk en innføring i hvordan folk lever og livnærer seg i dag.
OLSOK PÅ FÆRØYSK VIS Tidspunktet for Ringsakeroperaens utferd var ikke tilfeldig valgt. Den 28. og 29. juli feirer færøyingene olsok, Ólavsøka, med brask og bram. At en norsk konge blir æret med slik festivitas, viser igjen det nære slektskapet mellom Norge og Færøyene. Men der gjør de det på sitt helt spesielle vis. Det er opptog, taler, musikk, sang og dans i to hele dager til ende i hovedstaden Torshavn. I utgangspunktet var det hellig Olav og kristningen av Norge, herunder Færøyene, som man mintes på denne måten, men i dag er Ólavsøka mer en nasjonal fest på linje med vår 17. mai. Kontingenten fra Ringsakeroperaen fikk oppleve det hele fra orkesterplass, siden de bodde på byens mest sentrale hotell i hovedgata, der festen pågikk til ut i de små timer, og de deltok med liv og lyst i færøyingenes tradisjonelle allsang og ringdans i gatene ved midnatt den 29. juli. Det var en inspirert og oppløftet gjeng som vendte tilbake til flatbygdene på Hedemarken den siste julidagen, klar for innsats mot en ny operapremiere 4. november!
Harald Hellum |
|
Foto: Birgit Solhaug |